Kategoriarkiv: Foredrag

Sett fra to sider- Foredrag for Gastrokirurgisk avd. A-hus

Publisert av

IMG_7271-kopi

For en stund siden fikk jeg en forespørsel om å komme til Tønsberg for å holde foredrag. Der holdt jeg foredrag på fagseminaret til Gastrokirurgisk avdeling A-hus. Jeg synes det er kjempe spennende og gøy å få lov til å holde foredrag og dele mine erfaringer med andre. Jeg lærer noe for hvert foredrag jeg holder. Det jeg lærer tar jeg med meg i «ryggsekken», da for å kunne både forbedre meg og utvikle meg som foredragsholder. Jeg har et sterkt ønske om å fortsette som foredragsholder fremover, da er svært givende og lærerikt for meg. Jeg har fått muligheten til å holde foredrag om mitt liv med stomier/sjeldne diagnoser i 3 år nå. Etter jeg ble utdannet sykepleier har jeg fått mulighet til å holde foredrag om mine erfaringer sett fra «begge sidene», som pasient og sykepleier. På disse tre årene har jeg fått møtt mange fantastiske mennesker og reist rundt flere plasser i Norge. Jeg er så takknemlig for jeg har fått denne muligheten, og jeg må si at det egentlig er litt stas å få lov til å kunne kalle seg foredragsholder nå.

På foredraget jeg holdt for Gastrokirurgisk avd. A-hus var hovedfokuset min sykdomshistorie og mine erfaringer med sykehuset både som barn, ungdom og voksen. Jeg avsluttet foredraget med å prate om min bacheloroppgave som omhandler sykepleie og stomi. Denne gangen var det viktig for meg å få frem begge sidene av helsevesenet. Med andre ord vil dette si at jeg la vekt på mine erfaringer både som pasient og  sykepleier. Det er første gang jeg la frem mitt foredrag på denne måten. Det å «veksle» mellom å snakke som pasient, og snakke som sykepleier var nytt og spennende for meg. Jeg satt også igjen med den følelsen at det var noe merkelig, men svært oppsiktsvekkende. Jeg vil si at man får satt ting litt i perspektiv når man snakker både fra pasientens og sykepleierens perspektiv. En tilbakemelding jeg fikk fra gruppen på Gastrokirurgisk avd. var at de syntes det var spennende å høre erfaringer sett fra to sider.  Det kommer et eget blogginnlegg om mine tanker og erfaringer pasient vs. sykepleier. Det blir for langt å ta det med det temaet i dette innlegget. Jeg vil takke for at jeg fikk lov til å komme til Tønsberg for å holde foredrag for dere på Gastrokirurgisk avdeling A-hus. Dere var engasjert og super gjeng å holde foredrag for. Nå er det snart avgårde til Skien og Hurdal for å holde foredrag på en familiesamling og en ungdomssamling. Jeg gleder meg!

-Camilla

Foredrag for sykepleiere i stomiomsorg

Publisert av

IMG_5070

Nå sitter jeg i hotellsenga og tenker over dagen som har vært. Dagen har gått litt i ett, så jeg må si det var helt herlig å dumpe ned i senga nå. Etter å ha vært på kveldsvakt i går, opp tidlig i dag og 4 timer i bil, sto foredrag for tur. Jeg har nemlig holdt foredrag for SIS idag (sykepleiere i stomiomsorg), på fagseminaret deres i Lillestrøm. Dette var en spennende gruppe å holde foredrag til. Foredraget inneholdt et vidt spekter av mitt liv med to poser på magen. Med andre ord så inneholdt dette foredraget litt om alt. Fra min bakgrunnshistorie, til mitt liv med to poser på magen, tanker/erfaringer som pasient på sykehus, og tilslutt snakket jeg noe om min bacheloroppgave om sykepleie og stomi. Det er første gang jeg har holdt et foredrag som har inneholdt så mange temaer. Det var noe utfordrende å få inn alt i et foredrag på 1 time, men jeg tror det gikk fint. Jeg fikk øye på at publikum uttrykket flere følelser som latter, smil, noen ble rørt og noen nikket. Dette tar jeg som et godt tegn, og dette viser også at temaet livet med stomi kan være interessant å høre på. Jeg ønsket å holde dette foredraget for å blant annet få frem at livet med stomi/sjeldne diagnoser kan bringe med seg utfordringer, men at det livet også er veldig bra! Som det kom frem i foredraget så er det ikke bare de negative minnene som sitter igjen etter sykehusinnleggelser. Jeg husker de gode minnene som «de små tinga», latteren og gleden som helsepersonellet kom med.

Jeg vil si takk for at dere ønsket at jeg skulle holde foredrag for dere. Det var kjempegøy å se så mange kjente mennesker. Jeg traff til og med min tidligere stomisykepleier og helsepersonell fra barneposten jeg tilhørte på Riksen. Glenn var med meg i dag også, det er jeg så takknemlig for. Det er godt å ha med et så støttende reisefølge.

Jeg må si at jeg er litt sliten. Så nå er det bare senga og TV resten av kvelden. Årsmøte med Norilco ungdom står for tur i morgen tidlig.

Ha en fin helg alle sammen.

-Camilla<3

12992806_10156932751620725_1990773319_n

Det frivillige arbeidet jeg brenner for

Publisert av

12735875_10153243553086836_605287815_n

Da sitter jeg å gjør siste finpuss på foredragene jeg skal holde i regi av Norilco imorgen. Det er flere som har spurt meg om jeg får betalt for foredragene jeg holder i regi av Norilco. Svaret der er nei, foredragene i regi av Norilco er frivillig arbeid. Dette er for meg en svært viktig jobb, da jeg brenner for å informere og lære andre om stomi. Jeg mener at jo mer informasjon om stomi, jo mindre usikkerhet og mindre tabulagt blir dette temaet. Jeg mener dette for at jeg selv har erfart akkurat det. Andre er generelt nysgjerrige og uvitne om hva stomi er. Derfor er det viktig å informere om Norilco og stomi, slik vi skal gjøre i morgen. Først skal jeg være med Norilco avd. Aust-Agder å holde foredrag for helse og sosial elever på en videregående skole. I etterkant skal jeg på årsmøte med Norilco Vest-Agder. Hvor jeg der skal holde foredrag om min bacheloroppgave om sykepleie og stomi. Det er første gang jeg holder foredrag om min bacheloroppgave, så det blir spennende.

Har du lyst å følge min travle, men spennende dag i morgen?  Legg meg til på snapchat: tjessem93.

-Camilla

Et nytt spennende år

Publisert av

cagl_ute_highres_035

Først og fremst vil jeg ønske dere et riktig godt nytt år. Håper dere alle har fått en god start på det nye året. Nå tenkte jeg det var på tide å sette meg ned å skrive litt igjen. Nå har jeg jobbet som sykepleier i ca. 7 måneder, og det er et svært spennende, lærerikt og givende yrke. Jeg opplever at det jeg har i «ryggsekken» kan bidra positivt til mitt yrke som sykepleier. Jeg er en person som er nysgjerrig og alltids på utkikk etter å lære mer og utvikle meg selv enda mer.

Når jeg er innpå det, vil jeg dele med dere at jeg også dette året får mulighet til å holde flere foredrag til ulike grupper mennesker. Jeg får også mulighet til å samarbeide med ulike firmaer. Dette er noe jeg virkelig kjenner motiverer meg, da det både er spennende og lærerikt. Jeg får mulighet til å utvikle meg både faglig og personlig ved å fortelle min historie og dele mine erfaringer med andre mennesker. Ikke minst får jeg mulighet til å lære andre om livet med stomi, samt møte og bli kjent med nye mennesker. Jeg er takknemlig for at jeg får denne muligheten. Å informere/lære andre om livet med stomi har jeg et sterkt ønske om å jobbe videre med.

Jeg gleder meg til månedene som kommer, så skal jeg holde dere oppdatert om veien videre. En spennende tid i vente. Jeg får blant annet mulighet til å holde foredrag om mitt liv med to stomier på fagseminar til organisasjonen SIS (sykepleiere i stomiomsorg). Jeg får også muligheten til å prøve ut et helt nytt stomiprodukt, samt flere foredrag er i vente.

-Camilla

 

Min artikkel i tidskrift for barnesykepleiere

Publisert av

Etter jeg holdt foredrag på fagdag på Ullevåll sykehus fikk jeg forespørsel om jeg kunne tenke meg  å skrive en artikkel for tidskrift for barnesykepleiere. De ønsket jeg skrev om mine erfaringer som barn/ungdom på sykehus. Dette sa jeg selvfølgelig ja til og ble veldig glad for at akkurat jeg fikk lov til å skrive en artikkel til Tidskriften. Her er resultatet: 

Ønsker du å se hvordan artikkelen ser ut i tidskriften? Link ligger nederst på dette innlegget.

Rikshospitalet – “mitt andre hjem”

Barnekirurgisk avdeling på Rikshospitalet har på mange måter blitt mitt andre hjem opp igjennom livet. Jeg har vært igjennom mange operasjoner og tilbrakt mye tid på sykehuset, spesielt som liten og tenåring, men til syvende og sist har dette resultert i at jeg har mulighet til å leve et helt normalt liv- som alle andre! I denne artikkelen vil jeg dele mine erfaringer om hvordan det var å være barn og ungdom på sykehus.

Som nyfødt ble jeg sendt til Rikshospitalet. Grunnen for dette var at jeg ble født med en sjelden diagnose som ikke var så veldig kjent. På Rikshospitalet ble vi tatt godt imot og her traff vi Dr.Refsum for første gang. Det var Dr.Refsum som bestemte seg for å operere meg og dermed han som reddet livet mitt. Jeg fikk utlagt stomi rett etter fødselen. Stomi er utlagt tarm for å avlaste ett sykt organ. Det kan være mange grunner for å få utlagt tarm. Grunnen min for at jeg fikk utlagt tarm var at jeg ble født med store misdannelser, der den eneste utveien for min del var å poser på magen. Som 5åring fikk jeg to poser på magen og den dag i dag har jeg enda mine to poser på magen. Jeg en en 21 år gammel jente som går på sykepleierstudier og trives med mine to stomier.

Opp igjennom var jeg innlagt på Rikshospitalet hvert år. Helt fra begynnelsen av min sykehushistorie prøvde vi å fokusere på det positive med å være innlagt på sykehus. Jeg husker ikke så mye fra mine barneår på sykehus, men jeg vet at det jeg forbandt med sykehuset som liten var alle de snille og gode folkene i hvitt. Jeg husker at jeg synes de så ut som noen engler. Vi dokumenterte alltid tiden på sykehuset. Etter å ha sett igjennom gamle bilder kunne jeg se at jeg stort sett smilte på hvert bilde, selv om jeg var på sykehus og mange ganger måtte igjennom mye vondt. Dette må være ett godt tegn på at å være på sykehus som barn ikke bare var skummelt og dumt. Å reise på sykehus inneholdt som regel også å få gjøre gøy ting som å reise til Oslo S og shoppe. Som foreldre til barn på sykehus vil jeg gi tipset om å prøve å gjøre sykehus til noe barn kan forbinde med gøy. For meg er det både mange dårlige, men og mange gode minner som sitter igjen. Her er det viktig å poengtere at det er de gode minnene som sitter aller best og det er nok dette som har gjort Rikshospitalet til vårt andre gode og trygge hjem med tiden.

Min familie og jeg husker også godt hvordan vi ble tatt imot av helsepersonalet. Godt og kjent personal gjorde at vi kunne senke skuldrene og kjenne på tryggheten innenfor veggene. Vi fikk god støtte fra helsepersonell i vanskelige situasjoner og vi fikk være oss selv. Alle som har vært på sykehus vet at tiden en er på sykehus er som å leve i en liten egen boble innenfor de hvite veggene. Da er det godt med gode samtalepartnere og god støtte fra helsepersonell. Jeg husker godt at det alltid var ett gledelig gjensyn med helsepersonalet hver gang vi kom til sykehuset. Før jeg ble tenåring hadde jeg trolig nok sovet på alle pasientrommene på avdelingen.

 

bildet artikkel

Bilder fra artikkelen.

Jeg var heldig å få lov til å være i barneavdelingen til jeg ble 17 år. Her følte både jeg og familien min oss trygg. Vi hadde fått bygget opp en veldig god relasjon til personalet på barneavdelingen. Her vil jeg poengtere at det også er svært viktig at helsepersonell fokuserer på pårørende rundt pasient. Her viser jeg til mine søstre. De ble også alltid godt tatt i mot, fikk informasjon og fikk være med. Jeg husker jeg synes det var veldig godt å ikke måtte fortelle om min bakgrunnshistorie og sykehushistorie flere ganger, da helsepersonalet kjente oss veldig godt. Det jeg husker best fra mine ungdomsår på barneavdelingen er mye latter, glede og at helsepersonalet faktisk greide å fokusere på ”de små ting”. Med dette mener jeg at de snakket til meg som ungdom og vi hadde mange samtaler uten for mye fokus på sykdom. Det var flere ganger helsepersonalet heller spurte meg om gutter, sminker osv. istedenfor hvordan min urin så ut eller hvordan jeg følte meg. Dette satt jeg utrolig stor pris på. Ett tips her som alle kan ta med seg er at en må huske at en er ungdom med vanlige ungdomsproblemer selv om en tilbringer mye tid på sykehuset.

Mine ungdomsår på sykehuset var veldig blandet av både positive og negative opplevelser. Alle vet at ungdomstiden tar med seg mange utfordringer selv om man må være på sykehus eller ei. Som ungdom skal en begynne å være med ta valg og begynne å bli selvstendig. Erfaringer jeg har gjort meg er at jeg føler ungdom må bli fort voksne og selvstendig i sykehussammenheng. For både min familie og jeg var overgangen fra barneavdelingen til voksenavdeling sykehuset veldig vanskelig og tøft. Jeg måtte som 17 åring gi slipp på de trygge og gode rammer på barneavdelingen. Her fikk vi god oppfølging, hadde kontaktpersoner og kjent personal. På voksenavdelingen følte jeg at ingen kjente meg og jeg skulle plutselig stå alene med valg, undersøkelser og reiser til sykehus. For nå kunne jeg jo ikke ha med min mor lenger på sykehuset. Jeg husker jeg synes det var skummelt å måtte stå helt på egne bein, ta alle telefoner og følge opp alle timer på voksenavdeling.

Med andre ord kan jeg si at jeg føler ungdommene på sykehus ”faller mellom to stoler”. For meg som har en sammensatt diagnose ble overgangen til voksenavdeling veldig forvirrende. Nå skulle jeg forholde meg til mange leger i ulike spesialfelt.

Jeg vet at det kan være vanskelig å tilrettelegge for ungdom på sykehus og at ungdom er en egen aldersgruppe som lett kan føle seg oversett på sykehus. Enten har en barneavdelingen som fort kan bli litt for ”barnslig” for ungdom eller så har en voksenavdelingen hvor en raskt må bli voksen og selvstendig. På min første innleggelse på voksenavdeling ble jeg korridorpasient og de visste ikke hvem som hadde ansvar for meg. For meg var dette litt skummelt, men igjen så hadde jeg jo mye erfaring med sykehus slik at det gikk helt greit. Her er det viktig å poengtere at dette er kanskje ett veldig drastisk eksempel og det er ikke alle ungdommer som kommer til å oppleve dette. Med dette vil jeg vise til at overgangen fra barn til voksenavdeling kan være en utfordring og det er viktig å tidlig å forberede seg til det.

Moren min begynte å forberede meg til overgangen fra barn til voksenavdeling tidlig. Dette synes jeg var veldig bra og når jeg tenker på det den dag i dag er jeg veldig glad og takknemlig for det. Jeg fikk som tenåring begynne å ta valg, snakke i samtale med leger og sykepleiere samt ta en del ansvar selv. Dette synes jeg var en veldig trygg og god måte å forberede meg på, da jeg viste jeg alltid hadde moren min bak meg. Moren min fokuserte også mye på at helsepersonalet skulle snakke til meg, ikke hun. Da det tross alt var meg det handlet om meg og ikke hun. En slik forberedelse gjorde meg mer trygg i min situasjon og jeg fikk mer innblikk og oversikt over egen situasjon. Dette har vært veldig godt å ha med seg i overgangen fra barn til voksen. Tipset jeg vil gi her til foreldre og ungdom er at en bør begynne å ta litt og litt ansvar, og foreldre må gi litt og litt mer slipp på barnet/ungdommen sin. Moren min sa at overgangen fra barn til voksen var vanskelig. Dette da hun måtte gi slipp og la meg ta over. Hun har sagt til meg at dette var både nervepirrende og skummelt, men at hun visste at hun måtte gjøre det. Videre har hun sagt at hun er veldig takknemlig for at jeg har en god samboer som følger veien videre og er med meg sykehus og undersøkelser. Dette er jeg veldig takknemlig for.

Min mor og jeg har snakket mye om min overgang fra barn til voksenavdeling. Vi kom frem til at dette var en periode med mye usikkerhet og vi skulle ønske at det var ett samarbeidsmøte før overgangen. Dette spesielt med tanke på at jeg har en kronisk tilstand og har vært på sykehus opp til flere ganger. Dette er tips både foreldre, ungdom og helsepersonell på sykehus kan ta med seg. Det burde være ett samarbeidsmøte med både helsepersonell fra barne- og voksenavdeling, samt med foreldre og barn som er mye på sykehus. Med dette kunne vi fått en bedre dialog og samarbeid avdelingene imellom. Som ett resultat av dette kunne jeg fått avklart en kontaktperson, blitt kjent med ny avdeling og fått bedre oppfølging. Viktigst å poengtere her at dette kunne bidratt til at min familie og jeg hadde blitt tryggere i situasjonen og fått en bedre overgang fra barn til voksenavdeling.

Viktige ord jeg har bemerket meg etter å fått erfaringer med å være ungdom på sykehus er: relasjon, trygghet, inkludere, ærlighet, bli sett og hørt, snakke med ikke mot og samarbeid. Dette er alle ord som var og er svært viktig for meg på sykehus og jeg ønsker at helsepersonell og andre tar med seg disse viktige orda. Her vil jeg spesielt ta frem ordet ærlighet. Mine erfaringer med dette ordet er at jeg synes at det er viktig at helsepersonell og andre personer rundt en på sykehus skal være ærlig. Er en undersøkelse vondt, så si den er vond. Det er bedre at en kan forberede seg å bli ferdig med det, en at helsepersonell sier ”nå kjenner du ett lite stikk” også er det mye vondere en som så. Dette kan resultere i at tilliten mellom pasient og helsepersonell kan bli brutt. Barn og ungdommer er veldig flinke til å tolke hvem som snakker sant og ei, så vet dere det. Til sist vil jeg si pasient er i fokus. Selv om en er barn eller ungdom så ha oss i fokus, snakk til oss, se oss. Veldig viktig.

Jeg har alltid sagt at mine poser på magen ikke definerer meg som person. Men hva jeg har opplevd opp igjennom og alle sykehusinnleggelsene har bidratt til den personen jeg er blitt i dag. Åpen, ærlig og jeg har kommet styrket utav situasjonen.

Jeg er sikker på at mitt andre hjem Rikshospitalet og familien min er grunnen for at jeg er slik jeg er i dag. Med dette ønsker jeg å være åpen, ærlig og dele erfaringer med dere. Ønsker dere flere tips og erfaringer kan dere gå inn på min blogg. Den dag i dag har posene på magen blitt mine to bestevenner og jeg vil ikke være foruten alt jeg har opplevd. Uten posene på magen hadde jeg ikke møtt alle de fantastiske menneskene jeg har møtt på sykehuset. Tenk at jeg enda har kontakt både med Dr.Refsum og andre sykepleiere. Så god relasjon fikk jeg til dem. Tusentakk alle dere som har hjulpet meg og vært der for oss opp igjennom. Vi er evig takknemlig.

Har du lyst å se hvordan artikkelen ser ut i tidskriften? Gå innpå: Pages 18-21 from barnesykepleier_03_2014-3

Camilla.

Kan dere se posene våres?

Publisert av

Hei!

I dag var Arne (leder av Norilco Vest-Agder, som selv er stomioperert) og jeg på Universitetet i Kr.sand for å holde foredrag til sykepleierstudentene 2 året. Vi holder begge foredrag i regi av Norilco for å lære andre om stomi, gjøre det mindre tabulagt og la folk kjenne og se på stomiutstyr. Første delen av foredraget var generelt om Norilco og andre del av foredraget var om mitt liv med to poser på magen.

Studentene ble like overrasket nå som alle andre ganger vi har holdt foredrag 🙂 Både Arne og jeg sto frem og spurte, «Kan dere se posene våres?». Det var det ingen som kunne, og det viser atter en gang at pose på magen er skjult.

Vi fikk gitt studentene tips om hvordan møte en pasient som er stomioperet og ulike tips om stomiutstyr, ernæring, aktivitet, reising, klær osv i forbindelse med stomi. Jeg snakket endel om sykepleierens oppgaver i forhold til å møte stomioperete mennesker. Her poengterte jeg viktigheten med å informere nyopererte om Norilco og besøkstjenesten. Dette synes jeg er en av de viktigste oppgavene helsepersonell har i forbindelse med stomiopererte. Det å få besøk av person som har vært igjennom noe lunde det samme og en som kan gi tips og vise at å leve med stomi fungerer og er bra, er gull verdt! Alle helsepersonell må ta dette med seg!

Studentene var ivrige og veldig interesserte, det liker jeg! 🙂 Dette viser at stomi er et felt hvor det trengs mer kunnskap om og derfor er det så viktig å spre denne kunnskapen 🙂 Vi spurte om det var en av studentene som ville komme opp å få på seg en pose på magen. Det var en som meldte seg frivillig, og dette er veldig sporty gjort 🙂 Det å ta på seg en pose på magen og kjenne hvordan det er kan være veldig viktig om en skal kunne vise empati til en i slik situasjon. Jeg viste til eksempelet når min samboer Glenn hadde på seg to poser på magen med vann i 24 timer. Dette gjorde han for å prøve å forstå litt mer om hvordan jeg og andre med pose på magen har det. Han sa det var en veldig spennende og grei erfaring å ta med seg videre.

I slutten fikk studentene komme frem å se og ta på stomiutstyr for å gjøre seg kjent med det. Jeg vet det er viktig å ha sett og tatt på utstyr før en faktisk kanskje skal hjelpe en person med å skifte. Er helsepersonell trygg på utstyret, kan dette ofte gjenspeile seg i personen som en hjelper. Studentene stilte mye spørsmål og var veldig takknemlig for at vi kom å holdt foredrag for de. Mange hadde til og med ikke sett eller hørt om stomi før.

1832461-9-1412686628665

Etterhvert som det var en som turte å ha på seg en pose på magen, var det flere av studentene som ville prøve dette ut. Dette er kjempe bra! På bildet ser dere en student som poserer og smiler så fint med «en pose på magen»! Skikkelig tøft gjort! Takk for at du stilte opp på bildet 🙂

Dette sa hun om hvordan det var å prøve pose på magen: «Det var ikke så skummelt og merkelig som jeg trodde, det føles egentlig ganske så greit ut»

-Flere av studentene prøvde å ta på pose og plate. De fant ut at det var ganske så greit når de fikk prøvd det ut.

 

Ha en fin dag alle!

-Camilla

Tørre å ta steget

Publisert av

Hei! 

I helga var Glenn og jeg med på familiesamling med Norilco. Denne familesamlingen var i Honne, en kjempefin plass rett utenfor Lillehammer. Gjennom Norilco får både Glenn og jeg reist mye, bli kjent med mange kjekke folk, lære mye og reise mye! Vi er heldig 🙂

Vi var med på familiesamlingen for å representere Norilco Ungdom og ta med ungdommen med på en aktivitet lørdagskveld. Dette blir arrangert med tanke på at ungdommen som snart eller som nå kan være med i Norilco Ungdom. NU er for gruppen mellom 15-35år. Jeg ser viktigheten med en myk overgang fra familesamlinger med Norilco, der en har foreldrene rundt seg og trygge rammer.  Til Norilco Ungdom arrangementene der vi er ett stort aldersprang, der en reiser alene og ikke har foreldrene rundt seg. Vi ønsker å representere Norilco Ungdom slik at de yngre ungdommene blir kjent med oss og får kontakt med andre før en velger å være med NU på arrangement. Dette gjør forhåpentligvis overgangen fra barn til ungdom/voksen i Norilco litt mindre nerveprirrende og lettere. Dette er ett flott tiltak foreldregruppen for Norilco har!

Jeg holdt også foredrag om mitt liv med stomi og erfaringer på familiesamlingen vinkelt til foreldre og ungdommene. Fikk mange fine tilbakemeldinger! Takk for det 🙂

Overgangen er ett sprang å ta! Jeg var selv 15 år da jeg valgte å være med på mitt første arrangement med Norilco Ungdom. jeg husker jeg var veldig spent og nervøs, men også veldig klar for å omgås med andre på min egen alder og de som var eldre enn meg. Når en begynner med tenårene og blir ungdom kommer det opp andre spørsmål enn det jeg hadde da jeg var liten og beskymringsløs 🙂 Ungdomstiden tar med seg spørmsål om bla. ; Kjærester, pubertet, gutter/jenter, festing, samliv osv. Dette er naturlige spørsmål å ha, og det er slike spørsmål jeg satt med for noen år siden! Dette var spørsmål som gjorde meg nervøs og litt redd faktisk!

Jeg husker enda min første tur med Norilco Ungdom! Jeg vet at moren min var nervøs for å sende meg avgårde, men hun visste også at det var på tide og «slippe litt tak». Jeg ble tatt kjempegodt imot av folkene i Norilco Ungdom. Jeg opplevde å få svar på mange spørsmål som jeg lurte på og jeg fikk se at div. ting fungerte selv om en har pose på magen! Dette er en god erfaring jeg har tatt med meg og jeg har lært mye av å være med på turer med den flotte gjengen i NU.  Jeg angrer ikke ett sekund at jeg tok steget å ble med på tur, jeg har gjennom NU fått mange flotte venner som jeg ikke ville vært foruten 🙂 Jeg vil og påpeke at vi ønsker å inkludere alle i NU og at har regler som må følges på leirene.

Akkurat dette sa jeg til ungdomsgjengen på familiesamlingen. Jeg merket at flere av de nok er nervøs for å komme over i ungdommens rekke i NU. Det er helt lov til å være 🙂 Men jeg forsto det slik at det er mange som nå ønsker å være med NU på tur, det er kjempeflott! Vi gleder oss til å ha de med på arrangement og bli bedre kjent med hverandre. Som pårørende til stomiopererte kan en også være med på tur, så lenge en er meldem av Norilco 🙂

Jeg har nevnt det før i innlegg, men på turene fokuserer vi på mesting (eks: hundesledekjøring, skitrekk, snøscooterkjøring, vannsport osv), bli kjent med hverandre, få lov til å være ungdom og ha det gøy! Håper det er flere ungdommer der ute som vil og tørr å ta steget å være med Norilco Ungdom på tur!

 

Nedenfor ser dere ett bilde av gjengen på bowling! Takk for en kjempefin tur alle sammen, både foreldre, barn og ungdommer! 🙂

Jeg tar og med ett bilde fra Danmarksturen vi hadde med Norico Vest-Agder gjengen! Takk for turen alle sammen!

Dette er igjen eksempel på at vi er heldig som har Norilco (Forening for stomi og reservoaropererte).

1832461-9-1410967104393

1832461-9-1410967151903

Her på bildet ser du en flott gjeng på Lillehammer som Glenn og jeg fikk bli kjent med 🙂

 1832461-9-1410967186977

Måtte ta med dette bildet fra Danmark som jeg har tatt!

1832461-9-1410967218516
Her er den flotte gjengen fra Vest-Agder på Danmarkstur! Ulike aldersgrupper, men like mye moro fordet! Kjempekjekk tur 🙂

 

Ønsker dere en fin kveld!

-Camilla 

En veldig givende dag

Publisert av

Hei alle sammen 🙂 

Igår var det avgårde til Oslo og Ullevåll sykehus igjen for å holde foredrag om «ungdom på sykehus». Dette gjorde jeg og i begynnelsen av mai og det har vært veldig lærerikt og givende for meg! Jeg holder erfaringsbasert foredrag både om livet med stomi, tips og triks ang. det og hvordan det var for meg å være ungdom på sykehus, både hvordan det er nå og hvordan det var før. Foredragene i Oslo var de første foredragene jeg har holdt om «ungdom på sykehus». Jeg liker å kunne være med å bidra og forhåpentligvis være med å lære andre om temaene jeg holder foredrag om. På den andre siden er det og enda litt merkelig å «stå på andre siden» med å udervise kjente og ukjente helsepersonell som tidligere har undervist, hjulpet og lært meg mye!

Etter foredraget igår fikk jeg mange fine tilbakemeldinger. Den ene tilbakemeldingen var; det er supert med erfaringsbasert foredrag, det treffer oss rett i hjertet og det går rett inn! Vi trenger ikke notere en gang. Etter ett slik foredrag er jeg både glad, lettet og egentlig veldig godt sliten. Dette og fordi det er erfaringsbasert og en gir veldig mye av seg selv! Foredragene kan og til tider bli litt emosjonelle:) Å holde foredrag er veldig givende for meg og jeg blir en erfaring rikere hver gang! Jeg føler jeg begynner å komme godt i gang og det blir lettere og lettere å snakke for andre og vite hvordan en skal ordlegge seg. For hver foredrag vet en og litt mer om hva andre vil vite og liker å høre på. Til slutt i foredraget mitt nevnte jeg; om det ikke hadde vært for den åpenhenten og all hjelpen jeg har fått av min familie og helsepersonell, og hvordan jeg har blitt møtt på Rikshospitalet og all støtten vi har fått i vanskelige stunder hadde jeg nok ikke vært den personen jeg er idag. Åpen, ærlig og tørr å stå frem som akkurat den jeg er! Vil takke alle sammen som har vært med i denne prosessen og en spesiell takk til alle de flotte folkene (helsepersonellet) på Riksen!

Etter en lang, kjekk og lærerik dag kunne jeg sette meg forønyd ned i sofaen. Tidligere på dagen hadde Sørlandet Sykehus kontaktet meg ang. Norilco Besøktjeneste. De ønsket at jeg tok en tlf. til en nyoperet for å slå av en prat! Dette gjorde jeg mer en gjerne! Vi i Norilco besøkstjeneste har både besøksrundet på sykehuset, tar mer en gjerne en telefon og to, vi kan være kontaktpersoner for andre i noe lunde samme situasjon og vi kan ta hjemmebesøk om det er ønskelig. Alt dette som likemenn 🙂 Jeg vet at det kan være mange spørsmål svivende i hode fra starten av og at det å få pose på magen er en stor omveltning og forandring i livet. Etter en lang og hyggelig telefon og løst og fast kunne jeg legge på med ett smil om munnen og legge meg veldig godt fornøyd med dagen!

Det gjør meg kjempe glad og hjelpe andre! Og nå vet jeg å dele erfaringer med andre er gull verdt! Vi må gjøre hverandre gode for å bli bedre! Nå er det en liten pause fra foredragholding så blir de neste foredragene i august og september!

Ha en fin dag alle sammen! Ikveld er min første vakt i ny jobb på avlastningstjeneste! Jeg er spent 🙂

-Camilla 

1832461-9-1401789666919
Ut på tur! Er alltid like spent når jeg skal igjennom sikkerhetskontrollen med tanke på stomiutstyr i håndbagasjen og posene på magen! Men dette går som regel veldig fint:) Tips ang. dette kommer snart da vi reiser til Thailand neste onsdag! 🙂 

1832461-9-1401789777589

1832461-9-1401789816964Uten mat og drikke, duger helten ikke! Avslapping og god mat på Gardemoen før flyreisen hjem:) 

En første gang for alt

Publisert av

Hei! 

Nå sitter jeg her litt trøtt etter gårsdagens festligheter. Vi var på fest hos noen venner. Idag skal vi ut igjen! Vi går ikke ut så ofte og iallefall ikke to dager på rad! Men det er lov av og til 🙂 Det går fint an å feste selv om man er stomioperert 🙂

På mandag var jeg jo i Oslo for å holde foredrag, det var spennende! Det var første gang jeg holdt foredrag om ett annet tema en «livet med stomi(er)». Det er jo en første gang for alt, og dette foredraget var om «ungdom på sykehus». Det gikk veldig fint:) Men det merkes når det er første gang med ett nytt tema at en ikke har den struktur på foredraget som en ønsker. Men det kommer med tiden:) Jeg har holdt mange foredrag om stomi, og på disse foredagene har jeg den strukturen jeg ønsker, da jeg har prøvd dette ut og vet hva folk ønsker å høre og vite. Men alle foredrag er en erfaring rikere! Neste foredrag jeg skal holde blir i begynnelsen av juni og da skal jeg til Oslo igjen på temadag på Ullevål. Da skal jeg holde det samme foredraget som jeg gjorde på mandag «ungdom på sykehus». Jeg vet nå hva jeg skal rette litt på og litt mer om hva jeg ønsker å formidle:) De minuttene når jeg holder foredrag går kjempefort! Jeg husker nesten ikke hva jeg får sagt og ikke, men øvelse gjør mester 🙂

Jeg snakket om hva jeg husker best av min ungdomstid på sykehus, hva som var bra, hva som kunne forbedres og tips om hvordan en kunne tilrettelegges, og om overgangen mellom barneavdeling og voksenavdeling. Det er kjempe bra at de tar tak i ungdom som tema! Ungdommene på sykehus «faller mellom to stoler» og det kan være vanskelig å tilrettelegge for ungdom på sykehus. Ungdom er en egen aldersgruppe som lett kan føle seg oversett på sykehus. Jeg skal skrive litt mer om dette til dere når jeg har holdt mitt andre foredrag om temaet. Men noen viktige ord jeg har påpekt i foredraget er: Trygghet, relasjon, inkludere, bli sett og hørt, snakke med ikke mot og samarbeid! Dette er kjempe viktige ord når det kommer til ungdom på sykehus!

Ellers har det vært en travel og innholdsrik uke! Det skjer veldig mye for tiden:) Jeg har vært på styremøte med Norilco og vært i praksis. Nå har jeg snart vært ett halvt år i praksis og det er skummelt hvor tiden blir av. Jeg har lært kjempe mye og blitt mye mer tryggere på meg selv i sykepleieryket! Nå går det mot sommerferie og sommerjobb. Litt over en uke har jeg sommerferie og det skal bli herlig! Det er nok ikke bare jeg som føler tiden flyr av sted:)

Vi har og skrevet under på leiekontrakten! Så nå er leilighet i Grimstad i boks og vi er kjempe fornøyd! 🙂

Ha en fin helg alle sammen:)

-Camilla 

1832461-12-1399715774672

Jeg bruker mine egne blider når jeg holder foredrag:) Her er ett av bildene jeg hadde på powerpointen da jeg holdt foredrag om «ungdom på sykehus» (sett bort ifra at jeg var jeg barn 🙂 ). Her snakte jeg om noe av det jeg husker best: helsepersonellet! Mine gode engler som har tatt oss imot med åpne armer og alltid vært der for oss:) <3

1832461-12-1399716637258Her er jeg på Ullevål sykehus og holder foredrag:) 

1832461-12-1399716695133
Leiekontrakten er signert! Godt det som er iboks og vi gleder oss til å flytte inn når den er ferdig! Det er en helt ny leilighet har fått, herlig! 

Avgårde til Oslo

Publisert av

Hei alle sammen 🙂 

Igår nevnte jeg ar jeg skulle ut på noe spennende idag! Akkurat nå sitter jeg på bussen til Oslo. Dagene har gått så fort og plutselig så sitter jeg her! Jeg er på vei til Oslo for å holde foredrag på temadag på Ullevål universitetssykehus. Jeg skrev i ett tidligere innlegg at jeg ble spørt av en sykepleier på Rikshospitalet som jeg kjenner fra jeg var mindre og pasient der, om jeg ville holde foredrag om «ungdom på sykehus» både på Ullevål og Rikshospitalet. Jeg var den første som «poppet» opp i hode på han når de skulle finne noen som kunne holde foredrag om dette. Jeg har 20 års erfaring med det å være pasient og er godt kjent med hva som innebærer det å være pasient på både godt og vondt. Foredraget jeg skal holde nå idag er iforbindelse med temadag om ungdom og temaet om å øke aldersgrensen på barneavdelinger til 18 år og tilrettelegge mer for ungdommer på sykehus(det er noen barneavdelinger som har økt aldersgrensa, men ikke alle!). Jeg er klart enig om at de bør øke til 18 års aldersgrensa da en får en mye mykere overgang fra barn til voksenavdeling! Powerpointen og stikkorda er klar! Jeg har aldri helt klare rammer på hva og hvordan foredraget blir holdt. Dette for det som regel kommer spørsmål og alt jeg snakker om er erfaringsbasert. Jeg har mange tips og erfaringer på lur som jeg skal holde foredrag om:)

Dette blir egentlig veldig nytt for meg. Jeg har holdt endel foredrag etter jeg begynte å blogge, men foredragene har tidligere vært om mitt liv med to poser på magen, og erfaringsbasert foredrag i forbindelse med dette. Sist foredrag/undervisning var på geriatrisk post (eldre) hvor jeg er i praksis nå. De hadde vist aldri hatt en student som hadde undervisning for dem. De satt veldig stor pris på at jeg tok dette på sparket, da jeg ble spørt om å holde foredrag dagen før og jeg fikk mange fine tilbakemeldinger. Noen har kontaktet meg via bloggen og andre via bekjentskaper osv. Det er veldig gøy å få lov til å være med å påvirke, dele erfaringer, lære andre mennesker og forhåpentligvis være med øke kunnskapen om gitte tema blandt andre. En kan vel begynne å kalle meg for en foredragholder nå? 🙂 Jeg ønsker å fortsette å holde foredag. Da dette både eg givende og veldig lærerikt for min del!

Fikk min motivasjonssamtale med min bonusfar (som har bursdag idag!! 🙂 ) tidlig på morningen da jeg satt meg på bussen. Han sa at de er veldig stolt av meg og at jeg er tøff! Kjempe fine ord å få og det motiverer meg veldig til å jobbe videre med dette.

Nå sitter jeg her ganske så trøtt i trynet:) Var oppe kl 5 og tok bussen kl 06:10. Takk og lov for jeg har Glenn som ordnet alt av mat, drikke, kaffe til meg. Ellers hadde jeg nok ikke rekket denne bussen, hehe:) Bussturen tar 5 timer, så det er godt jeg har macen til Glenn slik at jeg kan høre musikk og se film. Når jeg kommer frem blir det å ta trikken til Ullevål, bli med på temadagen og holde mitt foredrag kl 13:30. Etter det er det hjem igjen med bussen kl 16 tilbake til Sørlandet. Travel, men veldig innholdsrik dag! Dere skal få en oppdatering på hvordan dette foredraget gikk!

Ha en super dag (selv om det er mandag 😉 ) !!! 

-Camilla 

1832461-8-1399270809832

Fint at det ikke er så mange på bussen da en sitter å tar bilde av seg selv, hehe! 🙂