En tøff uke

13401222_10157153108045725_534128610_n

Som overskriften viser så har jeg hatt en tøff uke, det er ikke til å legge skjul på. Denne tøffe uka handler ikke noe om mine diagnoser og alt rundt det. Denne uka har meg og mitt blitt helt satt til side, jeg har ikke hatt en tanke om det. På en uke har det skjedd to ting i livet som man ikke ønsker å oppleve, men som man som menneske kommer utenfor. På torsdag opplevde vi noe veldig skremmende på jobb. Det begynte nemlig å brenne i etasjen. Man tenker alltids at- nei, brann skjer ikke på jobben min. Den følelsen når man hører ordet brann og hele prosedyren som hører med gjør noe med en. Følelsene man sitter igjen med i etterkant er ganske uforklarlige egentlig. Når alt dette er sagt, så kom det ingen til skade og vi fikk beskjed av brannvesenet av vi gjorde en eksemplarisk jobb (som det sto i avisen:)). Ingenting kunne blitt gjort bedre. Jeg forsøker å ta dette til meg, og lære av det. Jeg er en erfaring rikere nå for å si det slik.

Vi har også vært i en tøff, men svært vakker og minnerik begravelse til ei venninne av oss begge, som døde veldig ung. Som det ble sagt i begravelsen: Vi må være flinkere til å gripe dagen, og se det gode i de små tingene i hverdagen. Dette var hun svært flink til. De ordene traff meg, og jeg vil forsøke å bli flinkere til dette. Jeg tror alle kan bli flinkere til dette. En stor glede for både Glenn og jeg nå er vår lille valp Ipa<3 Hun er på bildet oppfor. En hund kan gi så mye glede.

Jeg deler dette med dere, for vi er bare et menneske alle sammen. Alle har sine utfordringer. Alle har de ukene som er tøffere enn andre.

Jeg ønsker dere en fin søndag. Og husk: Carpe Diem! <3

Klem fra Camilla

 

Facebook Comments

Comments

comments