Hva et smil kan skjule

Jeg har en hendelse jeg vil dele med dere. For en stund siden var jeg ute på reisefot til både Oslo og Tønsberg ettersom jeg var på kurs med jobb og holdt foredrag for Gastrokirurgisk avdeling A-hus. På mandagskveld ankom jeg hotellet på Gardermoen, og jeg gledet meg til å dumpe ned i hotellsenga etter en hektisk jobbehelg og mandag.

Den kvelden/natten ble ikke helt som planlagt. Jeg kjente jeg begynte å bli dårlig da jeg skulle legge meg. Som regel går mageknip og smerter fort over hos meg om jeg bare tillater kroppen å slappe av, men denne mandagskvelden gikk det ikke over.  Dette ble en våkenatt med flere toalettbesøk og smerter som ikke ville gi seg tross forsøk på smertelindring.

Morgningen kom og det hadde trolig vært 1 time på øye ialt. Jeg droppet frokosten, for magesmertene hadde ikke gitt seg. Det som møtte meg i speilet var en ansikt som var påvirket av lite søvn. Om man er klar over det, kan man ganske fort få øye på at jeg har hatt en dårlig natt og dårlig mage. Man kan fort bli dehydrert, så jeg passet på å få i meg mye farris og annen væske. Jeg måtte bite det i meg, få på meg sminke og tusle ned til kurset og de 9 timene med foredrag som ventet. Når jeg tenker meg om så hang dette i over et døgn. Dette skulle ikke stoppe meg, så jeg deltok på hele kurset etterfulgt av foredraget jeg holdt.

 

13383660_10157135898430725_679608331_o

Av og til er det godt hva sminke og et smil kan skjule. Her kan man ikke se hvordan jeg egentlig hadde det der og da.

Jeg er en ganske sta person, så dette kurset skulle jeg ikke gå glipp av, og de rundt meg skulle iallfall ikke merke at jeg var dårlig. For dette skulle jeg klare. Jeg må si at det var utfordrende å sitte der på kurset med smerter og dårlig mage, men jeg kjente at det ikke var noe «fare på fære», ettersom jeg har hatt slike perioder før. Jeg deler dette med dere for å gi dere et bilde på hvordan det kan være for meg og kanskje andre kronisk syke noen ganger. Jeg har slike dager som dette av og til. Vi tilpasser oss situasjoner og hverdagen mer en dere aner. Det er noen ganger som om vi har er skjold som kan skjule hva som egentlig foregår i kroppen. Dette er ikke et «stakkers meg innlegg», dette er et innlegg for å vise at vi kronisk syke kan være robuste. Noen kjemper en kamp hver dag. Nå er jeg så heldig at jeg kjemper ikke kampen mot smerter og kranglete mage hver dag.

Jeg lytter som regel til kroppen, men det er ikke alltid det passer helt å være dårlig i form. Da er det noen ganger jeg må gå over streken for hva man burde gjøre når man er dårlig. Når alt dette er sagt vil jeg poengtere at selv om man kjenner sin kropp, og kan vurdere symptomer, er det svært viktig å oppsøke helsepersonell om det blir for sterke symptomer og/eller om man er usikker! Husk det, og gjør det.

-Camilla

Comments

comments