Hipp hurra! Jeg har endelig fått ordnet med dokumentasjonen til pasientreiser. Ikke mindre enn 9 ark som må sendes inn som dokumentasjon til pasientreiser, for EN reise til Rikshospitalet. I tillegg fikk jeg en ny innkallelse etter 1 måned og da måtte jeg atter en gang samle disse 9 arkene igjen. Jeg gleder meg til å få de flere tusen kronene igjen som jeg la ut for både hotellovernatting og reise. Selv om behandlingstiden for disse kommer til å ta noen måneder og mer. Det hadde vært greie penger å hatt iallfall i disse juletider.  Det å sitte å ordne med disse papirene fikk meg til å tenke litt….

Jeg tenker at dette er et tiltak å gjøre. Og jeg tenker på de er mer syke enn meg, med dette mener jeg at de må mer inn og ut av sykehus enn meg. Dette gjelder nok mange kronisk syke. De som gang på gang må levere inn papirer og legge ut penger. Nå har de begynt med at vi må legge ut for hotellovernatting også. Dette er ikke så billig etter at de doblet prisen for overnatting. Det er ikke alle som har energien eller penger til å legge ut for hotellovernatting og reise gang på gang. Jeg sier ikke det er slik for alle, men jeg tenker at det kan det være slitsomt og tidskrevende å gjennomføre flere ganger.

Jeg kom også på at det var jeg som måtte spørre om bekreftelse på oppmøte hos alle 5 plassene jeg var innom. Om jeg ikke hadde fått dette, hadde jeg ikke fått dekket utgiftene. Kanskje de burde være flinkere å passe på å spørre pasientene om dette? Det er nok ikke alle som er klar over at de må ha bekreftelse på oppmøte til time for å få dekket utgiftene. Tenk om jeg hadde kommet hjem i Grimstad, og glemt det. Det hadde vært litt dumt. Da måtte jeg ha begynt å maile og ringe alle avdelingene for å fått tilsendt bekreftelse. For så å sende inn til pasientreiser, og dermed få tilbakebetalt utgiftene.

Så husk, til de det måtte gjelde, spør om bekreftelse på oppmøte!

Men nok utblåsning fra min side. Jeg skal ikke klage. Vi har ett godt helseNorge med gode og dyktige helsepersonell. Og ett helseNorge som iallfall gir oss tilbake utgiftene. Det er jeg takknemlig for. Hadde det vært bedre samarbeid, så hadde det kanskje ikke vært så tungvindt for oss som pasienter.

Men jeg vet at det er flere som kan kjenne seg igjen i dette.

-Camilla