Sjokkert, overrasket og nysjerrig

Hei!

Helt fra starten har moren min vært veldig innstilt på å være ærlig og åpen om min tilstand og situasjon. Hun begynte med å informere både skolen og barnehagen til mine søstre. Dette for at folk rundt skulle forstå hvorfor mine søstre kanskje var litt leie seg til tider og evt. om de var borte fra skolen på grunn av min situasjon. Moren min valgte også å være åpen fra dag en for å unngå at «ryktene gikk rundt». Med andre ord var det viktig at folk rundt fikk vite om situasjonen av henne slik at ikke «feil» informasjon gikk rundt. Det var viktig at sannheten skulle frem.

Videre når jeg begynte i barnehage og senere skole gav moren min informasjon til de som måtte ha nytte av det. Med tiden turte jeg selv å ta litt iniativ. Jeg husker enda godt at allerede i barnehage og barneskole begynte vennene mine å «krangle» om hvem som skulle få lov til å være meg med inn på det store toalettet og skifte pose. Dette var nytt og skikkelig fasinerende for mange! 🙂 Dette viser at mye godt kan komme av å informere og å la andre rundt forstå din situasjon. Da slipper man at folk går rundt å lurer og ikke tør å spørre deg! Jeg har fått tilbakemelding fra noen av vennene mine at de er veldig takknemlige for at de får lov til å spørre meg, lære om min situasjon og om stomi:)

På ungdomskolen begynte jeg å infomere selv med god hjelp av min mor og ei dame fra smågruppesenteret. Jeg husker jeg nesten ble litt paff og sjokkert av at klassen og kullet reagerte så lite som de gjorde! Dagene fortsatte som de alltids hadde gjort, de brydde seg ikke om at Camilla hadde pose på magen eller ei 🙂 På vidergående informerte jeg også klassen min, de reagerte slik som min tidligere klasse:)

Det er dette som har gjort meg til slik jeg er idag, ærlig og åpen om min tilstand. Det kommer mye godt utav å være seg selv 🙂

Det som har vært veldig viktig både i barneårene og for meg nå er at folk blir kjent med meg som meg først, og ikke bare Camilla med pose på magen. Jeg liker å tenke at jeg er mye mer enn bare hun med pose på magen 🙂

Jeg holder fortsatt litt foredrag av og til. Jeg vil fortelle dere om det siste foredraget jeg holdt. Etter å ha gått 1 år på sykepleien bestemte jeg meg for at sykepleierstudentene på kullet mitt skulle få vite om meg. Det var ikke så mange som visste om min situasjonen før denne dagen. Grunnen til dette var for jeg ikke hadde funnet en passende situasjon for å si det. Da jeg fikk øye på foredrag om gastro og stomi tenkte jeg at dette var en kjempe fin sjanse til å fortelle det. Jeg måtte gripe denne sjansen. Jeg kontaktet læreren og hun var kjempe positiv til forslaget. To representanter fra Norilco hadde vært med årene før, så jeg kom til å bli den tredje representanten fra Norilco som fortalte om stomi. Vi ble enig om at vi skulle holde dette foredraget hemmelig helt til jeg ble ropt opp. Husker enda hvordan hjertet mitt hamret like før jeg skulle opp å fortelle min historie til alle sammen:) Jeg satt på min «faste plass» mellom Nina og Oda da navnet mitt hørtes i mikrofonen. Jeg husker alle de sjokkerte ansiktene rundt meg og små hviskningen «visste du det?!». Da måtte jeg smile:)

Jeg har spørt noen venniner om hvordan de reagerte når de fikk vite om meg. Samt om hva de tenker om min situasjon og va de syns om det. Det er spennende å få vite hva de rundt egentlig tenker om pose på magen 🙂 Nedenfor ser dere at folk tenker mye mer positivt om pose på magen en man kanskje tror 🙂 Ble veldig glad når jeg fikk lov til å publisere det de svarte. 

Ingrid: Jeg fikk vite det fra deg en gang vi hadde vært å på Elixia og trent. Jeg husker enda jeg ble veldig overrasket. Jeg hadde aldri trodd at du hadde stomi. Jeg kunne heller ikke se at du hadde stomi på noen som helst måte! Men jeg syns det var veldig spennendes og jeg husker jeg spørte det om det var greit å snakke om det. Du sa ja, og vi snakka en del om det og du fortalte din historie, hva stomi var og hvordan det var å leve med det. Jeg syntes det var kjekt å høre om dette og, det er veldig bra at du er så åpen om det!

Nina: Jeg ble skikkelig overrasket over at det var deg lærerne hadde snakket om skulle holde foredrag. Jeg kjente deg jo veldig godt allerede, og kunne ikke helt forstå hvordan det kunne være tilfelle. Jeg hadde ikke sett eller merket noenting til det. Så det viser bare at det ikke ser så synlig som mange kanskje tror. Jeg syns det var utrolig tøft gjort av deg å stå frem slik du gjorde. For meg ble det en stor overraskelse, men ikke på en negativ måte. Måten du takler det på, lever med det og åpenheten om det til folk rundt deg er fantastisk! Det er er en del av deg, og du er fremdeles den samme gode jenta du alltid er 🙂 <3

Christina: Jeg ble litt sjokkert fordi jeg ikke visste noe om det! Og det syns jo ikke på deg, så jeg hadde rett og slett ingen anelse! Men når jeg skjønte det var du, syns jeg det var så spennendes å høre på deg og hvordan du fortalte så åpent og ærlig! Det var så tøft gjort, og jeg lærte masse! 🙂 Jeg hadde så vidt hørt om stomi før, så det var veldig bra å bli fortalt hvordan det var både fra den faglige siden og din side som har det, og vet hvorfan det er! 🙂 Er bare positive ting med at du fortalte det! 🙂

Oda: Jeg synes det var veldig fint og modig av deg å fortelle noe så personlig til så mange mennesker. Jeg tror alle som satt å hørte på lærte veldig mye av deg. Du var super tøff! Men jeg ble veldig sjokkert, for jeg hadde aldri i livet tenkt at det var deg de snakket om skulle komme å holde foredrag for oss. Det var veldig fint å se at man kan leve med stomi. Ha kjæreste og gjøre akkurat det en vil:) Med sykdom tenker man jo ofte på begrensninger, men dette viser du at er ingen problem! 🙂

Torild: Jeg kjenner en annen med stomi så det var ikke helt nytt for meg. Men jeg ble jo nysskjerrig. Jeg ble usikker på hvor mye jeg kunne grave å spørre det spørsmål. Jeg spurte deg om jeg kunne stille spørsmål og du var veldig åpen om det. Jeg tenkte ikke noe annet om deg. Jeg er mer fasinert, men jeg er litt redd for å virke uhøfflig med spørsmålene mine. Jeg synes du er tøff jeg! 🙂

Trude: Camilla var så modig en dag jeg var borte fra skolen pga. sykdom. Hun fortalte om seg selv under en undervisning i gastro og stomi. Nesten ingen i klassen visste dette om Camilla før hun plutselig stod foran dem og fortalte om sin historie, fra hun var nyfødt til nå. Det jeg tenkte da klassevennina mi gjenfortalte dette til meg var: Wow! Gud så tøff og modig hun er! Beundrer deg. Du er kjempetøff og veldig smart og klok som velger å si det til alle sammen på en gang. Det kan kanskje være lurt for dine eventuelle yngre følgerer på bloggen å vite at det kan være bedre å si det til hele klassen f.eks. Så slipper de at «ryktene går rundt». Takk for at jeg får spørre deg ut og får vite så mye jeg vil.

Hva tenkte du når du fikk vite det? 

Neste foredrag blir på årsmøte med Norilco Vest-Agder. Det blir gøy:)

Håper dere har hatt en fin helg! Min har iallefall vært avslappende og god:)

Camilla:)

1832461-11-1390091694786

Her er mine kjekke og snille venniner som var så sporty å stille opp med sitt i dette innlegget:) Tusentakk<3

Comments

comments