Styrket ut av situasjonen

Hei! 

Opp igjennom årene har jeg vært veldig mye på sykehuset Rikshospitalet. Jeg husker ikke mye fra da jeg var lita, men fra og med tenårene husker jeg endel. Fra barrneårene til tenårene var jeg på rikshospitalet for sjekk hvert år. Med andre ord har vi reist endel opp igjennom årene.

Som 11-12 åring skulle jeg få ta ett selvstendig valg (med moren min ved min siden). Dette valget var om jeg skulle legge tilbake den ene stomien og få anlagt et innvendig reservoar eller ikke. For dere som ikke vet hva dette er så kan reservoar lages som en kunstig blære av deler av tarm. Som 13-åring valgte å prøve dette. Operasjonen var vellykket, men etter rundt 3 uker på sykehuset som sengeliggende fikk jeg tarmslyng. Tarmslyngen gjorde at jeg måtte reoperere og fikk da anlagt stomi igjen. Moren min har fortalt meg at de den første setningen etter oppvåkning av narkose var «har jeg fått to stomier igjen?». Da moren min svarte ja på dette spørsmålet hadde jeg et smil om munnen idet jeg sovnet for å hvile meg. Dette smilet var på plass fordi jeg visste med to stomier ville det fungere godt, noe som det alltid hadde gjort! Med dette fikk jeg også ett håp om at alt ville ordne seg. Jeg kan ærlig si at jeg var ekstremt lei av sykehus etter alle disse årene og ikke minst ca 2 mnd sammenhengende på sykehus som 13åring.

En kan ærlig si at vi måtte ned i kjelleren for å finne krefter og for å komme styrket ut av situasjonen. Vi prøvde å fokusere på det positive, det som fikk meg til å smile og tenke fremover. Dette var en tøff tid, men det ordnet seg tilslutt. Jeg kom meg endelig hjem til mine venner, familie og hverdagen. Det å bygge seg opp og møte hverdagen tok tid og krefter, men med sterk vilje og flotte folk rundt gikk dette kjempefint. Jeg kom meg etterhvert på skolen og senere i aktivitet slik som før. Til tross for situasjonen var vi optimister og hadde smilet på plass 🙂

Jeg vet det er mange som har en lang sykehushistorie og en tøff tid bak seg. Det viktigste er å prøve å fokusere på det gode, se fremover, tenke positive tanker og være der for hverandre. Resultatet av min situasjon var at jeg (vi) kom oss styrkes ut av situasjonen på en veldig god måte.

Selv om det har vært fine og mindre fine stunder, er det mest de gode minnnene om sykehuset som sitter igjen. Dette er mye takke være familien samt venner og de gode legene, sykepleierene og helsearbeiderene som alltid var behjelpelig og vært rundt meg da jeg trengte det. Jeg husker de kjipe hendelsene samt situasjonene, men det er latteren, gleden, gavene, folkene og det positive som sitter igjen i kroppen og tankene:) Jeg husker alle som kom på besøk til meg, gav meg omsorg og spesielt min mor som var der for meg hele tiden. Hun og bodde på sykehuset i nærmere 2 mnd med meg den gangen jeg måtte reoperers. Dette var en enorm støtte og betryggelse for meg. Det kan ta tid å akseptere situasjonen, men en må ta tiden til hjelp.

Hvem kunne tro at jeg endte opp som sykepleier etter alle disse årene inn og ut av sykehus?  Med alle mine sykehushistorier og opplevelser! 

Sykehushistorien min har gjort meg til en sterkere person som tilsutt bestemte seg for å bli sykepleier. Hvorfor jeg valgte dette yrket skriver jeg om i ett annet innlegg:) Men det er til syvende og sist for å hjelpe og kunne være der for andre i sine vanskelige situasjoner. Jeg vil bli som de sykepleierene jeg har møtt og hatt.

1832461-9-1392755579324

 Smilet var som regel alltid på plass:) 🙂 Har min fine bamse Tassen i armene, dette er en bamse som har måtte tåle mye stikking og venefloner slik jeg måtte:) Det jeg gjorde, gjorde de og på Tassen. Denne bamsen har jeg enda. Et godt minne<3

1832461-9-1392755483982
Meg i kjent stil på sykehuset. Husker det var veldig viktig å få kunne ringe hjem og gledet meg alltid til å få snakke med de hjemme 🙂

Facebook Comments

Comments

comments