Tante, kan jeg se posene dine?

Jeg var akkurat ferdig å dusje, da jeg plutselig hørte en forsiktig stemme fra stuen: tante, kan jeg få se og være med å skifte posene dine? Dette var et spørsmål jeg ikke hadde fått før, men som jeg forventet å få før eller siden. Jeg må si det kom flere spørsmål fra henne på en gang da hun fikk være med å både se, røre og skifte på stomiene. Jeg ble så rørt og er stolt av hva hun faktisk sa og gjorde, og ønsker å dele dette med dere.

1403013661700

Vi hadde besøk av vår tantunge på 8 år for litt siden, hun kom på høstferie til oss. Jeg vet at hun alltid har vært noe nysgjerrig på hva det er tante har på magen. Hun er iallfall veldig fascinert over at jeg ikke har navle. Hun har sagt til meg at hun ikke helt kan forstå hvordan dette går an. Hun har flere ganger fortalt sine venner om tanten med pose på magen, noe som jeg synes er kjempefint at hun vil dele.

Unger er generelt noen små nysgjerrige mennesker, og de ønsker å være med på det meste. Det er ikke alltids lett å la andre være delaktig under stomistell, eller komme så nært og la dem se disse røde dingsene på magen. Men det viser seg at de små tenker ganske så langt, og ønsker å være delaktig. Dette selv om det kan både være litt skremmende og spennende da det er en ukjent og ny situasjon. Det var også en ny situasjon for meg da min tantunge ville være med på stomistell og ta/kjenne på stomi og stomiutstyr.

Under deler jeg både spørsmål fra tanteungen min, og svar jeg kom med under stomistellet. Det ble en fin stund sammen, som rørte meg veldig. 

Da jeg svarte henne at hun kunne komme inn å være med under stomistellet, hørte jeg en glad stemme svare meg; kommer snart! Er du klar tante? Hun lurte seg inn døren, og jeg kunne se at hun var veldig spent på hvordan dette så ut.

Det første hun sa var au, dette så vondt ut! Flere ganger under stomistellet måtte hun forsikre seg om en ting; du er sikker på at du ikke har vondt tante? De ser skikkelig vonde ut, de er jo helt røde! Da forklarte jeg henne at stomiene ikke har følelser, slik at jeg ikke kan kjenne noe særlig når noen eks. tar på dem. Tanteungen min ble veldig lettet da jeg svarte dette.

Tante, kan jeg kjenne på stomiene? Jeg sa klart det, det gjør ikke vondt. Svaret som kom i etterkant fra henne: De kjentes litt rart ut, litt sånn geleaktig. Mitt svar var at de er nok litt som gele, og de er myke. Tanteungen min sa seg enig i det. 

Er det utstyret tante? Hvordan henger det på? Etter dette spørsmålet forklarte og viste jeg stomiutstyret. Jeg viste limen på stomiplaten, og hun fikk holdt å kjenne på utstyret. Det ble noe mer forståelig for henne etter det. 

Hvordan går du på toalettet tante? Her forklarte jeg at for å gå på toalettet må jeg tømme eller skifte posene. Altså at avføring og urin kommer oppi posene. Tantungen min synes det var litt merkelig at jeg ikke kunne gå på toalettet på vanlig måte, men forsto at alt måtte jo komme ut en plass, og hos meg kommer det i posene. 

Står du, eller sitter du når du går på toalettet? Her forklarte jeg at det er best for meg å stå, men det varierer fra person til person om de vil stå eller sitte når de bytter pose/går på toalettet med pose på magen. 

Tilslutt, så veslevoksen hun er sa hun; dette var interessant, dette må jeg fortelle mamma om. Det var ganske kult å se. Au, det ser enda vondt ut. Godt du ikke har vondt tante. 

Før hun gikk ut døren kom det enda en fin kommentar fra henne; Dette må jeg sette meg mer inn i, og lære mer om. 

Jeg kjenner at det var riktig å få la henne være med å lære mer om posene på magen. Som det vises til ovenfor, forstår hun litt mer om hennes tante situasjon nå. Noe som jeg tror er viktig.

Jeg ler enda godt av flere av kommentarene hun kom med. Takk til min søster og tanteunge for at jeg fikk dele dette med alle dere andre<3

-Camilla

Facebook Comments

Comments

comments