Noe som har fascinert meg veldig mye den siste tiden er at hvor enn jeg går så kjenner som regel alle noen som har stomi, og det er mange som også har veldig nære familiemedlemmer som har stomi. 

Det er ikke slik at når jeg treffer nye mennesker så er det første jeg sier «Hei, jeg heter Camilla, og har to poser på magen». Nei, det er ikke akkurat naturlig å si, og som sagt så tenker jeg ikke over mine to poser på magen før jeg evt. kjenner jeg må på toalettet, bytte pose, må en tur på sykehuset osv. Jeg er en veldig sosial jente som liker å møte og bli kjent med andre. Nå for tiden er det slik at hvor en jeg er,  så er det alltid noen som drar kjennskap til ordet stomi. Begynner en å snakke om det eller om temaet blir nevnt i en samtale, har jeg opplevelsen av at det ikke er noe skummelt å si at jeg har stomi.

Jeg føler ikke det vært slik før. At det er SÅ mange som kjenner til dette temaet. Eller kanskje jeg ikke har tenkt over det så mye før? 

Det er flere ganger jeg har kommet hjem til Glenn (samboeren min) og sagt: «vet du hva, nå møtte jeg noen igjen som kjenner noen med stomi». Han er også forundret over hvor mange vi er i samme båt:) Med det mener jeg selv om det er mange stomioperte er det også mange som er pårørende/bekjente til de med pose på magen. Med dette kommer vi til viktigheten med å tenke på de rundt oss også, hvor viktig det er for dem å få lov til å kunne noe om stomi, få lov til å spørre og få lov til å bli kjent med livet til den med stomi.

Jeg vet det kan være skummelt å åpne seg og la de rundt en få lov til å vise nyskjerrighet og få lov til å bli kjent med temaet. Men en skal vite at det å åpne opp for dette gjør det lettere for de rundt en å forstå hva en går igjennom og hvordan hverdagen kan være. 

 Jeg tror de nærmeste rundt meg er like ekspert på mitt område som jeg. De kan iallefall mye mer enn vi tror! Mange av de rundt oss har tross alt fulgt oss opp igjennom og lært av det.  Her er min søster og jeg. Og hun fyller året idag! Gratulerer med dagen<3 

Jeg velger å skrive om akkurat dette for å forhåpentligvis betrygge dere stomioperete om at det er faktisk mange rundt oss som kjenner til og har erfainger med stomi. Ikke alle, men veldig mange. Og som jeg har skrevet i dette innlegget så viser det seg om en kommer innpå temaet, så trenger det ikke være så veldig skummelt å snakke om. Med dette sier jeg ikke at en skal snakke med alle om det, men om samtalen tilsier det er greit å snakke om, så trenger det ikke være farlig å si at en har pose på magen.

Grunnen til at det er mange flere rundt oss som kjenner til temaet stomi kan være at det er flere som har fått stomi, og det kan være at det har kommet mer opp i media, det kan være at det er flere som tørr å prate om det? Hvem vet? Men det jeg vet at dette er veldig positivt! Dette bidrar til at temaet stomi kan bli mindre tabubelagt og veldig mye mer normalisert. Noe det burde være. 

Jeg tror også at dette er ett tema som det ikke blir snakket så veldig mye om i plenum. Og med dette har jeg blitt overrasket hver gang det har kommet opp i en samtale uten at jeg har nevnt noe om stomi. Det er mange som kjenner til dette, men det kan være at det ikke er mange av dem som snakker om det?

Alle har en livshistorie, og det er veldig spennende og høre at en del av livshistorien til mange hører ordet stomi til.

Camilla.