Det siste året har jeg fått beskjed om kronisk arrvevssmerter, krystallsyka og nå nedsatt nyrefunksjon. Selv om jeg har fått flere dårligere beskjeder i det siste, velger jeg å ikke pakke meg under dynen og ligger der. Selv om det frister, og at det er nettopp jeg gjør til tider. Men nå er det nok. Jeg tror nemlig det går en liten F i meg når det ikke går helt min vei, jeg er nemlig skikkelig sta! (Iallfall det familien min sier om meg,hehe). Og da kan man si at jeg vil slå tilbake!

Igår, altså dagen etter jeg fikk vite om den nedsatte nyrefunksjonen, gikk det opp for meg at: Nei, jeg skal ikke la dette sette meg tilbake. Jeg valgte å komme meg opp av sofaen, og tok min første joggetur på ca. 6 måneder. Det gikk overraskende bra! Og nå skal jeg melde meg inn på treningssenter igjen, gleder meg veldig! Trening gir meg overskudd og energi. Men å trene skikkelig har jeg ikke klart på flere måneder.

Så nå slår jeg litt tilbake, og som jeg pleier å si er at jeg kommer sterkere utav situasjoner som er vanskelige. Nå er det snart avgårde på kveldsvakt på jobb. Imorgen er det spa-helg med en herlig Norilco Ungdom Sørlandet gjeng. Gleder meg!

-Camilla